Terningen

ligger like utafor Sumstad, i Roan kommune i Sør-Trøndelag.

Den tilhørte fra ”gammelt av” Sumstad, og har følgelig også samme gårdsnummer (58) som gårdene på Sumstad. Det er ingen kilder som viser at det fra riktig gammelt av var bofaste folk på Terningen. Før 1830 var det svært få husmenn på Sumstad. Det er etter denne tid det kommer en del beboere som ikke leier eller eier et gårdsbruk. I 1835 er det 2 husmenn med jord på Sumstad, og i 1845 er det fire husmenn. Det er i disse tellingene ikke oppgitt namn på folket, og heller ikke hvor husmennene bodde. Den eine av disse er sikkert enka etter Hans Larsen som fikk plass-seddel på Storvika på Terningen i 1831.

Det er sagt at folk flytta til Terningen fordi det var kortere vei til fiskeplassene derfra. Det var dårlige hamneforhold på øya, og dette vart verre etter at båtene vart større og fikk motorer. I Stokkvika var det også dårlig lending.

Brukerne på Terningen hadde rett til sauebeite på innlandet. Det var noe torvmyr på øya, men beboerne var også på Flatøya og tok torv.

Folketallet på Terningen var 24 i 1865, tallet auka til 39 i 1891, og var på topp i 1910 og 1920 med 47 beboere.

Veien på Terningen vart bygd ferdig i 1964. Barna på Terningen gikk på skole på Sumstad, og senere på Brandsfjord skole, etter at skolen på Sumstad ble nedlagt i 1962. I tida 1962 til 1970 var det fast skoleskyss fra Terningen til Sumstad der barna vart kjørt videre med buss til Brandsfjord skole. Ettersom denne båtskyssen ble nedlagt i 1970, var dette med på å framskynde at øya vart fraflytta.

(Kilde: Bjørnørfolket, bind III)